Her har søster Hanne foreviget alle tanteungan mine samlet. Er det rart man er stolt tante? Fra venster sitter Sara, Elias, Tilde og June med Vilie i fanget.
Leiligheten min er det ikke mange som slipper inn i, men hybelen er åpen for alle. Her vil jeg vel fortrinnsvis presentere strikkeriene mine, så får vi se hva det blir til. Legg gjerne igjen en kommentar.
Heisann!
Jeg lærte å strikke allerede som liten av min kjære Motta, som dengang var dagmamman min. Jeg strikka min første genser i 1-klasse, men oppdaget allerede da at montering er pyton; så det ble en vest... Rosa, sådann... Siden har jeg strikket, selv om det har gått litt i perioder. Det går for det meste i småting til jul og bursdager; det er lenge mellom hvert plagg som ender i eget skap. Setter umåtelig stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger!
mkarboelh@yahoo.no
1 kommentar:
Så utrolig flotte tantebarn du har. Deilig å se små gullonger som koser seg i sommervarmen.Ååå,den som hadde vært liten i sånne øyeblikk.
Legg inn en kommentar